Pise da se ima pravo dva dana godisnje
http://www.regjeringen.no/nb/d...3/nou-2013-1/17.html?id=711390
16.3.2 Ulike religioners helligdager
Lov om trudomssamfunn § 27a gir rett til fri i to dager for alle som ikke tilhører Den norske kirke. De to fridagene kan benyttes til å feire helligdag eller andre religiøse høytider innen egen religion. Rettigheten gjelder i forhold til arbeid, skolegang, tjenesteplikt og lignende.
Loven krever ikke at arbeidstaker, elev, tjenestepliktig mv. legger fram noen form for bevis på religiøs tilhørighet.
I arbeidslivet kan det kreves at de tapte timene jobbes inn igjen på et annet tidspunkt. Arbeidsgiver bestemmer når dette skal skje. Arbeidstaker må også varsle arbeidsgiver senest 14 dager før den aktuelle helligdagen. De innarbeidede timene regnes ikke som overtid. Arbeidstaker får derfor ikke overtidsbetalt for den ekstra tiden han eller hun må jobbe for å kompensere de timene som falt bort på helligdagen.
Rettighetene i § 27a ble innført i 1980. Bakgrunnen var et økende innslag av nye religioner i det norske samfunn (Ot.prp. nr. 41 (1979–80): 25).
Ut over reglene i § 27a er det ingen lovfestet rett til fri for å delta i religiøse høytider eller aktiviteter, heller ikke fri til pilegrimsreise, deltakelse i gravferd eller tid til bønn i løpet av arbeidsdagen. Bedre rettigheter kan imidlertid nedfelles i tariffavtaler eller gis ensidig av arbeidsgiver.
Utvalget har ikke funnet norske virksomheter som har gitt rettigheter ut over de lovbestemte to dagene. På forespørsel til LO henvises det til arbeidsgivers mulighet til å gi velferdspermisjon med lønn etter blant annet Hovedtariffavtalen i staten, uten at dette er en plikt for arbeidsgiver. Det kan altså være praksis hos enkelte arbeidsgivere å gi velferdspermisjon med lønn på religiøse helligdager som ikke er offisielle fridager, se sak fra diskrimineringsombudet nedenfor.
Grunnskoleelevene gis bedre rettigheter enn arbeidstakerne. I henhold til Opplæringsloven § 2-11 har elevene rett til permisjon alle helligdager innen egen religion, også når antallet overstiger to dager.
I videregående opplæring gjelder den alminnelige retten til to dager fri etter lov om trudomssamfunn § 27a. Slikt fravær blir ikke ført på vitnemålet fra videregående opplæring.
Ved universiteter og høgskoler får studenter som har gyldig forfall til en ordinær eksamensdag eller fra obligatorisk undervisning, anledning til utsatt eksamen eller undervisning. Gyldig forfall er først og fremst sykdom og fødsel. Det framstår som om det er en del usikkerhet om § 27a gjelder for studenter.
Forsvaret har en mer liberal praksis enn det som er vanlig i arbeidslivet ellers. I Forsvaret er utgangspunktet at religiøse minoriteter innvilges permisjon til det samme antall religiøse helligdager som de offisielle helligdagene (Forsvarets overkommando 2001). For eksempel kan en muslimsk soldat påregne inntil tre dager fri i forbindelse med id al-adha og id al-fitr, inkludert reisedager. Soldater som faster, skal tas ekstra vare på ved spesielle tjenesteutfordringer. Forsvarets personell kan også søke fri til valfarter og pilegrimsreiser. Direktivet gjelder både vernepliktige mannskaper, befal og sivilt ansatte. Lokale tjenesteforhold, øvelser og krig kan medføre at permisjoner faller bort.
Det kan reises spørsmål om den alminnelige diskrimineringslovgivningen innebærer en generell plikt til tilrettelegging for religiøse behov, herunder fri fra arbeid eller studier. Synsvinkelen må i tilfelle være at plikten til arbeid eller studier på offisielle hverdager innebærer en indirekte forskjellsbehandling av andre religioner enn kristendommen.
Det er så langt lite norsk praksis på dette feltet. Diskrimineringsombudet har gitt noen få uttalelser om fri til religiøse aktiviteter. En sak gjaldt en ansatt ved kommunal skolefritidsordning som søkte om ulønnet permisjon for å dra på pilegrimsreise til Mekka. Hun fikk ikke lenger permisjon enn 14 dager og beskjed om at skolen aldri innvilget mer uansett grunn. Det var ikke mulig å gjennomføre pilegrimsreisen på så kort tid. Ombudet mente at en slik kategorisk praksis, med manglende individuell vurdering av kvinnens permisjonssøknad, innebar en indirekte diskriminering på grunn av religion (Likestillings- og diskrimineringsombudet 2009).
I en annen sak vurderte ombudet krav om fri med lønn på store bededag fra en danske som var ansatt i en norsk kommune. Ifølge kommunens personalreglement kunne de ansatte få velferdspermisjon med lønn til religiøse høytidsdager som ikke var offisielle etter norsk kalender. Kommunen innvilget slik fri til feiring av Id, mens dansken ble henvist til å ta ulønnet permisjon på store bededag. Ombudet mente at en slik forskjellsbehandling var i strid med diskrimineringsloven. Ombudet var også kritisk til kommunens argument om at store bededag hadde utspilt sin rolle som helligdag, noe som innebar en overprøving av den enkeltes tro og utøvelse av denne (Likestillings- og diskrimineringsombudet 2011b). Se også drøfting av denne saken i kapittel 20.
evo i ovde
http://www.virkepluss.no/kunns...C3%B8se-h%C3%B8ytidsdager.aspx